På en skole i Bergen har det vært en voldsepisode som noen har filmet og lagt ut på Facebook.
Jeg har selv ikke sett filmen.
Den har skapt reaksjoner.
På Facebook siden til min niese (på 15 år) har en venn av henne lagt inn følgende melding:
Jeg våknet opp i en sykehusseng. Jeg var redd fordi jeg ikke kunne bevege meg, og spurte doktoren "Hva er det som skjer?" Han svarte "Husker du ikke? Alt skjedde på skolen" Han fortalte meg "vennen din hadde et problem med noen på skolen og var nesten skutt - du hoppet forran ham og fikk kulen på deg. Heldig for deg at du ikke døde. Du kommer til å bli helt OK, så ikke bekymre deg" Nå tenker jeg for meg selv. "Jeg er glad jeg tok imot kulen for deg, fordi det ville ha gjort mere vondt å se deg lide i sykehussengen.." - Send denne til 3 gutter og 5 jenter du ville tatt imot kulen for.
Jeg kjenner at å lese dette rører meg.
En journalist i BA (lokalavis i Bergen) har skrevet følgende innlegg i avisen i dag. Dette rører også.
2 kommentarer:
Jeg ble også rørt når jeg leste dette. Det var kanskje den saken som var opp på nyhetene på TV2 i kveld?
Det som jeg synes er minst like skremmende er de som står som passive tilskuere til slike voldshandlinger; jeg synes faktisk de er like delaktige som de som slår og sparker!
Kjenner jeg blir engasjert av dette...
Godt at det tross alt er flest unger (og voksne også for den del) som er veldig fine mennesker som tør å si sin mening sånn som du vioser her:)
Med tårer i øynene kjenner jeg sinnet koke i meg. Men vi vet at det er tøft å være barn. Ikke bare idag, med eller uten Face-book.
La oss slå ring rundt dem som blir utsatt for slik behandling, slik som denne juornalisten gjør, og samtidig vise vår avsky mot mobbing og voldelige handlinger.
Takk for hilsen på bloggen min, Birkus!
Legg inn en kommentar